sculpture_jester.html
sculpture_jester_3.html

SCULPTURE

«jester»

 

”Hoffnarr” er et nøye komponert verk hvor formspråk og litterær tematikk flettes i hverandre og har

mange tolkningslag.  Narren er gjerne kjent som en klovneskikkelse eller gjøgler, men hoffnarren er

også en visdomsskikkelse som historisk sett gjerne kunne rådføre kongen. Han var fritatt vanlige lover

og regler og han var den eneste på hoffet som kunne snakke direkte til kongen. I nordisk tradisjon er

han "Skalden". Dvs. historiefortelleren som fulgte kongen både på kongsgården og på slagmarken. Han

trakk de store linjene i hendelsene, og i hans poetiske kvad og beretninger ble personenes indre og

ytre virkelighet flettet sammen og ladet med følelser og heltemot.

 

Narren opptrer ofte med å etterape andre. Han fungerer som et karikert speil på sine omgivelser. Hos

Shakespeare er dette "speilet" klokere enn omgivelsenes fordommer.

 

Men det finnes også flere viktige roller for en narr. Han tar gjerne rollen som syndebukken

(offerlammet) som tar på seg andres synder.  Dette er gjerne det som kalles den psykologiske

arketypen ”maskebæreren”. Han er bærer av alle masker, men har ingen egen maske. Jokeren i

kortstokken er oftest avbildet som en narr. Jokeren er det kortet i kortstokken som kan representere

alle andre kort, men den har ingen egen verdi. Narren er "seeren" som kan ta skrittet utenfor

helheten (den dualistiske/delte bevisstheten) og dermed se verdens enhet (det guddommelige

perspektiv). I kristen tro vil det si å være Kristus skikkelsen -den rene bevisstheten. Dette vil i

buddhistisk sammenheng kunne si å være uten ego (opplyst). Menneskets bevissthet er forankret i

egoet. Dvs. vårt overlevelsesinstinkt som skiller oss fra potensielle fiender er også fundament for vår

tankestruktur og våre følelser. Et opplyst menneske (buddha bevissthet) ser hinsides den dualistiske

bevisstheten og inn i den forenede virkeligheten.

 

Narren er bevissthetens gjøgler. Han sjonglerer med vår dualistiske virkelighetsoppfatning (Alt i

naturen og i språket er bygget på motsetningsforhold). Sokrates er filosofenes narrefigur. Han har sett

hinsides den fragmenterte naturen til den ideelle verden. Med språk-sjonglering hjelper han andre

mennesker ved å belyse ubevisste sider av deres virkelighetsoppfatninger. Shakespeare som er en av

historiens dyktigste ord-sjonglører fyller gjerne rollen som narr selv, men han har også svært ofte

denne arketypen med i sine stykker.

 

Narren finnes i alle kulturer og den har en symboldybde som kan belyse de dypeste eksistensielle

spørsmål. Han er igangsetteren og budbringeren mellom dimensjoner. Fordi han er bæreren av enhet,

men står utenfor enhet. For å skape bevegelse må man bryte opp enheten  til tohet eller flerhet.

Deretter må man skape forskjell for å oppnå spenningsforhold. Først da er bevegelse mulig fra noe til

noe annerledes. Ved variert gjentagende bevegelse oppstår rytme. Og fra rytme fødes liv slik vi

kjenner det i naturen. Naturen er livet, og livet er det umålbare. Det er forholdet mellom 0 og 1.


Mennesket tenker på sitt eget liv som begrenset, men ser man naturens liv i et helhetsperspektiv så er

livet uendelig. Man kan gjerne si at naturen gjentar seg selv i kretsløp /sirkelbevegelser. Men jeg vil

kalle det «spiralbevegelser», for hver gang sirkelen sluttes, er vi på et nytt nivå (forhåpentligvis et

høyere). Visdom er absorbert og fordøyd erfaring. Narren har mulighet til å bryte opp en etablert

harmonisk tilstand, for å innføre muligheten til å nå et nytt nivå når sirkelen sluttes igjen. Denne

"mulighetenes tilstand" provoserer ofte frem eksistensiell angst hos mennesker. Jeg tror Munchs

"Skrik" er et forsøk på å illustrere denne tilstanden.

 

Jeg har vært inspirert av både Gustav Vigelands ”Livshjul” og Edvard Munchs ”Livsfrisen” i utformingen

av denne skulpturen. Begge disse kunstnerne brukte store deler av sin karriere på dette temaet om

livskretsløpet. Det er et like utømmelig tema som livet selv. I skulpturen "Hoffnarr", sitter narren

(livet) på et skjelett (døden). Skjelettet er i fosterstilling (begynnelse) og fødes ut av draperiet det er

omslynget av. Skjelettets hodeskalle møter undersiden av narrens fotsåle (slutt). Den uendelige liv-

død-liv…-syklusen er evighetens foravtrykk.

co/ Norsk Billedhoggerforening,

Hekkveien 5

0571 Oslo, Norway

+47 92 69 36 35

Skulptur & Kunst

www.skulpturkunst.blogspot.com